Kort fortalt
- Venstre og MDG ber statsminister Støre åpne oljefondet for å støtte Ukraina etter nye angrep.
- De krever mer våpenstøtte og mener Norge må ta en lederrolle.
- Regjeringen hevder at Norge allerede har bidratt betydelig og peker på nye tiltak, men opposisjonen mener det ikke er nok.
Med seg på reisen til Nato-toppmøtet i Washington får statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tøffe krav fra opposisjonen:
Venstre og Miljøpartiet De Grønne krever at Støre tar initiativ til å øke støtten til Ukraina etter angrepene på blant annet et barnesykehus mandag.
Venstre ber Støre lansere et norsk våpeninitiativ for Ukraina og bruke opp mot 200 milliarder kroner.
- Det er ikke vanskelig for Norge. Vår forventning til Støre er at vi må ta en lederrolle for å få til den industrielle mobiliseringen for produksjon av våpen og militært utstyr som vi trenger i Europa for å støtte Ukraina, sier Venstres Ola Elvestuen til Dagbladet.
Han mener Støre dilter etter andre land.
- Vi har økonomiske midler, men legger oss hele tida i midten. Danmark og Sverige ligger langt foran oss, mens vi har ressursene.
Massive luftangrep
- Enkelt regnestykke
Kyivs største barnesykehus ble truffet av russiske raketter, og to ble drept og 16 såret. Ifølge byens ordfører var sju av disse barn.
Totalt ble minst 41 mennesker drept og 166 såret i de russiske angrepene mandag, som regnes som blant de verste hittil.
Russland nekter for å ha angrepet sykehuset og hevder det var ukrainske rakettvrak som forårsaket ødeleggelsene.
Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener oljefondet bør åpnes for Ukraina.
MDG ser barnesykehusangrepene som en konsekvens av at Norge ikke gir nok støtte til ukrainsk forsvar og luftvern.
- Det er et enkelt regnestykke. Hadde vi gitt den støtten ukrainerne trenger, hadde ikke disse barna blitt drept, sier MDGs Rasmus Hansson til Dagbladet.
Hansson mener Norge, etter å ha tjent mye på gass i krigen, moralsk sett skylder Ukraina 1000 milliarder til.
MDG ønsker seg en diskusjon om hvordan oljefondet direkte kan brukes til å støtte opp under Nato-sjef Jens Stoltenbergs initiativ for et internasjonalt Ukraina-fond.
- Vi kan ikke nøye oss med å gi mindre enn andre land samtidig som stadig flere sivile mål i Ukraina blir ødelagt fordi ukrainerne mangler luftvern.
Følger nøye med på Nato-toppmøtet
- Har gjort mye
Dagbladet har forelagt kritikken for Statsministerens kontor (SMK) og Utenriksdepartementet (UD).
- Norge har gjort mye for å støtte Ukrainas forsvarskamp mot russisk okkupasjon, men vi må gjøre mer. Regjeringen har derfor invitert alle partiene på Stortinget til samtaler om en utvidelse av Nansen-programmet, skriver statssekretær i UD Eivind Vad Petersson (Ap) i en e-post.
Nansen-programmet satte av 75 milliarder kroner i støtte over fem år. Regjeringen påpeker at Norge også har inngått en sikkerhetsavtale med Ukraina med en varighet på ti år.
- Vi samarbeider tett med Ukrainas mange støttespillere internasjonalt om hvordan vi best kan støtte Ukraina. I dag kunngjør regjeringen en avtale med Nammo som betyr mangedoblet produksjon av artilleriamunisjon og missiler som vil komme Ukraina til gode. Norge har nylig gitt store bidrag innen luftvern og gitt ytterligere én milliard kroner for å sikre strøm, som det er et kritisk behov for i hele landet, skriver Petersson.
La barna chatte
Nyheten om avtalen med Nammo kom på Nato-toppmøtet tirsdag, der det dødelige angrepet på Ukraina har satt den planlagte 75-årsfeiringen av Nato i skyggen.
- Vi mener også at Russland må erstatte ødeleggelsene de har påført Ukraina. Derfor har vi sluttet oss til EUs regelverk for å bruke den ekstraordinære avkastningen av immobiliserte russiske sentralbankmidler til å støtte Ukraina, skriver statssekretæren.
