Hvert år strømmer det tusenvis av pigghå til tareskogen utenfor Reve på Jærkysten. For marinbiolog i WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre, er det blitt en årlig tradisjon å svømme med dem.
- Å dykke med en stor stim av pigghå er en enestående opplevelse jeg skulle ønske alle kunne få oppleve, sier han ekstatisk til Dagbladet.
- Det er få ting i verden som kan sammenlikne seg med nettopp dette. Disse haiene er utrolig vakre.
Se video fra dykket øverst i saken.
20 000 haier
Pigghåen er en utpreget stimfisk og en stor stim kan bestå av så mange som 20 000 individer. Ingen vet imidlertid helt sikkert hvorfor disse haiene kommer til Jærkysten.
- Vi tror det er for å finne mat eller som en del av en gytevandring. Haiene som er her, er nesten uten unntak hunner og en del av dem er gravide. Jærkysten er et marint verneområde og den frodige tareskogen her gir nok pigghåene mye av livsgrunnlaget de trenger, sier Myhre.
Det er kun nå i månedskiftet juni-juli at disse haiene er ved Jærkysten. Om noen uker har hoveddelen av stimen dratt videre.
- Slik stimatferd som dette er også kjent fra områder utenfor Hitra litt seinere på sommeren og fra kystområdene i Agder-fylket om vinteren, forteller marinbiologen.
Fra sjenerte til bøller
De enorme pigghå-stimene er det nærmeste vi kommer en solid, norsk haisommer. Men i motsetning til den blodtørstige hvithaien i Hollywood-klassikeren, er disse pigghåene svært så fredelige. Som du kan se i videoen øverst i saken, er det enkelte av dem som virker svært så nysgjerrige.
- Pigghåene er mer like oss mennesker enn du skulle tro. Disse små haiene har nemlig veldig mye personlighet. Noen er veldig sjenerte og forsiktige, mens andre er litt bøllete og mer modige, forklarer haieksperten
Du kan forresten trygt bade blant tusenvis av pigghåer. For selv om de har en boksåpner fylt med skarpe tenner til munn, er de ikke farlige for oss.
- For ordens skyld - det er ingen haiarter som har oss mennesker på menyen.
- Hvilket forhold har du selv til «Haisommer»?
- «Haisommer» har faktisk vært en veldig viktig del av livet mitt. Jeg så filmen for første gang alene som 10-åring og bestemte meg etter det for å jobbe med haier. Jeg skrev derfor brev til en av verdens fremste haieksperter på den tiden - Rodney Fox - og spurte hva jeg kunne gjøre for å jobbe med hai i fremtiden. «Ta utdannelse som marinbiolog», var svaret jeg fikk - og marinbiolog ble jeg.
Hai-sjokk på stranda: - Trist
Slik kan du selv dykke blant haiene
Sammenlignet med tidligere haidykk ved Jærkysten, beskriver Fredrik Myhre årets dykk som et av de bedre, med mye hai i den frodige tareskogen.
- Vi fikk riktignok bare en dag med dykking her i år på grunn av for mye vind og store bølger de andre dagene, men fant også pigghå andre plasser når det ikke var forhold for å dykke på Jærkysten. Spesielt dykkinga utenfor øya som heter Talgje i Rogaland ga resultater.
Å dykke med pigghå er noe av det mest fantastiske du kan gjøre med dykkermaske på, ifølge Myhre.
- Jeg vil anbefale de som er interessert til å ta kontakt med enten Stavanger Dykkerklubb eller Gjesdal Dykkeklubb, som begge ofte har noen turer ut til Jærkysten for å dykke med hai når det er sesong.
Samtidig understreker han viktigheten av å ikke glemme at det er et ganske krevende område å dykke i, med potensielt store bølger, mye vind og tidvis sterk strøm.
- Sørg derfor for å gjennomføre dykkinga på en sikker måte - både for dykkere og for haiene, sier Myhre.
Funnet på gata: - Ræva dårlig
Dette er de «norske» haiene
Hai er noe mange av oss gjerne forbinder med mer fjerntliggende deler av kloden og de åpne hav. Faktum er at det er hele ni arter som er å anse som helnorske. Det vil si arter som er her i våre farvann hele året.
De norske haiartene er håbrann, håkjerring, svarthå, hågjel, brugde, småflekket rødhai, gråhai og dypvannsarten Oxynotus centrina - i tillegg til pigghåen.
- I tillegg kan det komme inn noen mer eksotiske gjester til norske farvann om høsten, sier Myhre
I en periode har det vær svært mye overfiske av pigghå langs norskekysten. På rødlista over truede arter, er haiarten kategorisert som «sårbar». Heldigvis er bestanden kommet litt på bedringens vei.
- Grunnen til at det ser litt lysere ut nå, er at det har vært et forbud mot all direkte fiske av pigghå gjennom en tiårs tid. Dette har gjort at pigghåene har fått et etterlengtet pusterom fra fiskernes effektive fiskeredskaper, forklarer Myhre før han fortsetter:
- Det blir ekstremt viktig fremover å ikke starte opp med et overfiske av pigghå igjen. Regjeringen må sørge for at bestanden fremdeles får lov til å vokse i årene som kommer.
Lofoten-hai stakk til Syden
Uhyggelig tempo
Marinbiologen etterlyser langt flere og bedre marine verneområder i norske farvann. Ikke bare for å ta vare på pigghåen, men også andre dyrearter og leveområder.
- Vi trenger en ny marin verneplan for norske havområder. Norge er forpliktet til å stanse overfiske og få på plass 30 prosent vern av norske havområder gjennom den globale naturavtalen fra 2022.
Mennesker er avhengige av det havet gir i form av oksygen å puste, vann å drikke og mat å spise. Haiene spiller en avgjørende rolle for havets helse.
Myhre minner om at en tredjedel av alle verdens haiarter i dag allerede er utrydningstruet, de fleste på grunn av et intenst overfiske over lang tid.
- Så jeg vil si det sånn, at det eneste farlige med havets haier er i hvor vanvittig stort tempo de er i ferd med å forsvinne fra planeten vår. Det er noe å tenke på neste gang du ser en skrekkfilm om hai på kino.
