VESTLANDET (Dagbladet): Ekteparet i 40-årene møter oss i ei vakker bygd på Vestlandet. To reflekterte mennesker forteller rolig og systematisk om en mangeårig kamp for at hennes sykdom skulle bli tatt på alvor av legene og av NAV.

Historien kunne endt i tragedie, men fikk en lykkelig slutt. Det er en historie om utholdenhet, om sterk kjærlighet og om en NAV-ansatt som tok selvstendig ansvar og ryddet opp.

- Jeg har ingen ting å skamme meg over, men jeg orker ikke stygge kommentarer på Facebook og andre sosiale medier. Derfor vil jeg ikke framstå med navn og ansikt i intervjuet, forteller trebarnsmoren.

18 av 18

Hun tok eksamen i offentlig rett, med fordypning i EU-rett i 1994, året da EØS-avtalen trådte i kraft. Lite visste hun da hvor stor innvirkning norske myndigheters tolkning av EØS-avtalen skulle få på livet hennes.

- Planen min var å bli jurist, men jeg hadde for lite krefter til å fortsette å studere. Legene ga meg ingen god forklaring på hvorfor jeg var så sliten. De mente at jeg trengte mye søvn fordi jeg var ungdom. Siden – da jeg fikk barn – ble det brukt som forklaring at det er slitsomt med baby og nattevåking. I journalen min fra den tiden står det ingen diagnose. Legen skriver bare at helseplagene er svangerskapsrelatert, forteller kvinnen.