I en alder av 52 kastet Grete Hølestøl seg ut i en helt ny hobby. Lite visste hun at interessen skulle ta overhånd og at bestillingene skulle komme på løpende bånd.
- Det er helt utrolig. Man begynner bare på en liten plass, også ble det så mye mer enn hva jeg hadde sett for meg, forteller den nå 55 år gamle Grete til Dagbladet.
Som 52-åring var hverdagen mer eller mindre satt; Hun hadde mann, voksne barn og bodde i et romslig hus i Sandnes, hvor hverdagen mer eller mindre gikk i det samme.
- Et underkommunisert sparetips
Hun jobbet også som daglig leder i en interiørbutikk, da hjem og interiør hadde vært en lidenskap så lenge hun kunne huske.
- Jeg husker godt da jeg var liten og kunne holde på i timesvis ute i lekehytta i hagen. Jeg plukket blomster, ryddet og «lagde mat» i den lille hytta. Så det er en interesse som alltid har bodd i meg.
Men det var en kveld da hun satt og så på tv, at hun fikk en idé som skulle vise seg å ta over store deler av hverdagen.
På tv-skjermen sto programmet «Drømmeslottet» på, hvor Dick og Angel tar seeren med på en eventyrlig forvandling av et falleferdig, men samtidig magisk slott i Frankrike.
- Angel hadde samlet på gammelt servise siden hun var liten og forvandlet dem om til disse flotte etasjefatene, forteller Grete.
Etasjefat brukes ofte i flotte serveringer for å gi maten et mer eksklusivt uttrykk, gjerne under settingen «Afternoon tea». Flere populære hoteller, blant annet Britannia i Trondheim og Sommerro i Oslo, spesialiserer seg på Afternoon tea.
Grete bestemte seg for å prøve å lage slike etasjefat selv.
Knekkebrødet som slanker: Kiloene raser
- Mye teknikk
Grete dro til gjenbruksbutikken, plukket ut noen gamle fat som falt i smak og satte i gang. Selv forteller hun at det skulle ta til litt før teknikken satt.
- Det er veldig mye teknikk der, og fatene kan lett sprekke. Man må finne midten av fatene og drille med en spesialborr. Jeg knotet mye til å begynne med, men nå har jeg fått en god del trening.
I dag kan hun lynraskt speide over en bruktbutikk og forestille seg de flotteste sammensetninger av fat i hodet.
Bestillingene rant inn
Å styre på i hjemmeverkstedet ble raskt en interesse som tok opp fritiden. Grete forteller at huset fylte seg opp med etasjefat i ulike farger og varianter.
Men hun kunne jo ikke fortsette å ha alle fatene liggende rundt omkring i hjemmet, så hun bestemte seg for å legge ut et par av dem på en salgsside på Facebook.
Der skrev hun at huset sto åpent og at alle som ville kunne komme og sjekke om de fant noe de likte.
- Jeg husker fortsatt da de første kom. Da tenkte jeg: «Herregud, de er villig til å betale penger for noe jeg har lagd?». Så ble det litt jungeltelegraf hvor folk fortalte det videre til andre. Da ballet det bare på seg. Det ble rett og slett populært.
Etter å ha sett det enorme markedet for kreasjonene utvidet hun salget på kjøp og salg-appene Finn og Tise.
Til slutt lagde hun Instagram-kontoen som hun døpte «Tetoesen».
100 meter kø: - Ville tilstander
I dag deltar hun på flere messer rundt omkring, hvor hun også har møtt nye folk med like interesser. Med tida har disse menneskene også blitt venninner.
Selv tror Grete at den store interessen kommer av at konseptet «Afternoon Tea» har blitt mer populært de siste åra. Her samler gode venner seg rundt et bord, nyter te og gode småretter og prater om løst og fast. Etasjefat er en sentral del av en slik sammenkomst.
- Ble litt mye
Det lille showroomet hun hadde laget til i vinterhagen hjemme hadde stadig nye besøkende. Selv innrømmer Grete at dette til tider kunne være litt slitsomt
- Å hele veien ha fremmede folk inn i huset ble litt for mye. Jeg ble kontaktet ganske ofte, forteller Grete, som etterhvert ble en slags «nabolagskjendis».
- Jeg jobber jo fortsatt i butikk, og da kommer det gjerne fremmede folk inn som spør «er det ikke du som er Tetøsen»?. Det inspirerer meg veldig.
Interessen tok også overhånd på nettet, og det var ikke lenger bare privatpersoner som la inn bestillinger. Nå ville også store hoteller og restauranter fra andre storbyer få fingrene i etasjefatene til Grete.
- Det var et hotell som først bestilte sju fat, også bestilte de sju til. Jeg kunne ikke tro det var sant.
Fra et hotell av det øverste sjiktet i Bergen, Hotell Charmant, strømmet det inn over 20 bestillinger, forteller 55-åringen.
- Det er jo ikke hvilket som helst hotell. Det er så gjennomført. Tenk at de ville ha mine fat!
- Det kjekkeste er gjenbruken
Grete trenger ikke lenger raide bruktbutikkene etter gammelt servise for å lage stettfat. Stadig blir hun kontaktet av mennesker med gamle serviser de har arvet av bestemødre og andre slektninger, og som de håper Grete kan gi nytt liv.
Som sunket i jorda
- Det gjør jeg jo gjerne. Da får de jo brukt det i stedet for at det bare står i skapene. Mange mener jo at gamle servise ikke passer i et moderne hjem, men som etasjefat glir det fint inn.
- Gjenbruken er også det kjekkeste med det. Det er så utrolig mye fint og gammelt servise som er så forseggjort med fine detaljer.
- På den beste plassen i livet
Til tross for at Gretes hobby har gitt glede til mange hjem og bedrifter, er det hva hun selv sitter igjen med selv som virkelig betyr mest.
Som 55-åring kan man fort føle at livet står stille, og at hverdagen og livet er satt.
- Man har liksom sitt liv, hvor ting går mye i det samme. De samme vennene og samme jobben. Da jeg begynte med dette traff jeg utrolig mange nye folk, og har fått flere nye venninner.
Selv har hun fått sett at man fortsatt kan utvikle seg og oppsøke ny spenning i hverdagen, selv etter man har fylt 50.
- Jeg er på den beste plassen i livet mitt nå. Jeg er så glad jeg turte å prøve. Jeg har vel kanskje lært at jeg er litt modig, og.
- Uvirkelig
For selv har hun erfart at det å tørre å kaste seg ut i et nytt prosjekt, tørre å invitere fremmede folk hjem, og ha troa på at andre kan like noe hun har laget - kan føre til store gleder og nye vennskap.
Men hun har likevel bestemt seg for at hobbyen skal forbli nettopp det.
- Jeg har tenkt litt på å ta det videre, men tida strekker ikke helt til med fulltidsjobb. Man skal jo også være litt forsiktig slik at hobbyen ikke blir en plikt. Da blir det fort ikke så gøy lenger, så det må man passe seg litt for.
Hun håper likevel at prosjektet kan virke som en inspirasjon for andre som kanskje er litt redde for å kaste seg ut i nye interesser:
- Bare prøv, og stå i det. Det finnes alltid en plan B. For å oppnå noe så må man tørre å satse. Som regel lander man jo på beina. Jeg tror andre kan bli inspirert til å føre nye hobbyer videre.
