Tre ganger tre for landbruksministeren! Altså ikke hurra, men tre kjeks med iskrem, med tre kuler hver. Pistasj, sjokolade, jordbær og det som ser ut som vanilje. Eller kanskje det er cookie dough? Uansett, Geir Pollestad (SP) har henda fulle av Diplom-is og trøkker det i seg til ære for VGs lesere.
«Spis is for Norges sikkerhet» er tittelen på saken som handler om…eh, ja, beredskap og vår evne til å være selvforsynte i en verden som brenner. «En av tingene man kan gjøre er å bidra til norsk selvforsyning ved å spise is. Så spis masse is i sommer, for rikets sikkerhet!» sier Pollestad til VG.
Næmenn! Hvem er det som griller i parken? Det er jo Sandra Borch, Emilie Enger Mehl og Hans Inge Myrvold! De griller mot MDGs forslag mot engangsgrillforbud, forteller de til Dagbladet. MDG hevder at engangsgrillene fører til forsøpling og brannfare. Pølsevev, mener senterpartistene. Det har visst ingenting å si at Stortinget allerede har stemt ned forslaget til MDG, Borch, Mehl og Myrvold griller uansett for frihet. Send ketchupen!
«Det er et forferdelig forslag. Vi kan ikke beskytte oss mot absolutt alt. MDG uttrykker en mistillit til folks evne til å tenke selv», sier Mehl.
«Vi er et samfunn der det er helt naturlig å dra ut og kose seg».
Ah, sommeren! Denne varme, fine tida da norske politikere gafler i seg mest mulig usunn mat for å både fremme politikk og for å vise oss hvor folkelige de er. Ikke noe froskelår på ferie i Frankrike her i gården, nei, nei, nei, en ekte norsk politiker spiser pølser og is.
Der det før var typisk norsk å spise sunt, der matpakke med brunost og slitne selleristenger var en helt egen norsk verdi, er det tilsynelatende nå helt motsatt. «Det er lov å kose seg» er mantraet.
Så når sommeren står for døren, og politikerne funderer på hvordan de skal fremstå som mest mulig folkelige, er det stort sett bare ett eneste spørsmål de lurer på:
Grill eller wiener?
«En pølse er ikke bare en pølse», skriver sosialantropolog Runar Døving i boka «Rype med lettøl : En antropologi fra Norge»: «Pølsa er selve prototypen på folkelig mat».
Da hjelper det ikke at Otto von Bismarck i sin tid hevdet at «Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn». I Norge er pølser og politikk noe vi mer enn gjerne kombinerer, aller helst med sprøstekt løk og rekesalat. Av og til også med vaffel.
Det finnes knapt den politiker som ikke er avbildet med en wiener i kjeften. Pølsa signaliserer tilgjengelighet og folkelighet, at politikerne ikke er kravstore, elitiske, intellektuelle eller noe annet faenskap.
De som ellers sliter med folkeligheten er tilsynelatende svært glad i pølse og lar seg pølseavbilde hele året. Jonas Gahr Støre for eksempel, har til og med latt seg fotografer foran den legendariske Oslo-pølsebua Syvern.
Den er for kjennere.
Er det kanskje Sylvi Listhaug sin feil? Da hun ble folkehelseminister i 2019 erklærte hun: «Jeg mener folk skal få lov til å røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt de bare vil. Myndighetene kan gjerne informere, men folk vet stort sett hva som er sunt og hva som ikke er sunt, tror jeg». Hun la lista så lavt, at resten av Stortinget nå danser limbo. Bare Erna Solberg er trygg nok i egen folkelighet til at hun offentlig skryter av å elske sushi.
Eller skal vi enda lenger tilbake, til Pølse-Hanssen? Bjarne Håkon Hanssen var nyslått landbruksminister da han i år 2000 visstnok nektet landbrukssamvirket å dumpe 2000 tonn overflødig kjøtt, og heller mente de burde bruke anledningen til å selge billige pølser til forbrukerne. Dermed ble han Pølse-Hanssen, avbildet blant pølser og farse. Pølse-utspillet gjorde ham akutt populær, i hvert fall for en tid. Var det det som var begynnelsen på pølsepopulismen?
En venninne av meg kaller det på sin side for nedsnobbingspopulisme. Dette ville aldri skjedd i Frankrike, sier hun, der snobber man oppover. Men når norske politikere skal vise seg folkelige, er det særdeles viktig at maten ikke er sunn. Noe annet ville vært anti-kos.
Anti-kos er politisk selvmord, og derfor passer norske politikere på å pynte seg med pølser.
Eller som Borch, Mehl og Myrvold sier over grillosen:
«Nå er det pølsealarm på grillen her!»
