Sportsidioter av alle kalibre koketterer gjerne med dette: «Av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste». Så vidt jeg husker har både sportskongen, Harald, og kongen av sport, Arne (Scheie), sagt noe liknende. Det ordrette sitatet tilhører imidlertid den polske, karismatiske, paven, Johannes Paul ll, som døde i 2005. Og med pavelig velsignelse må vel alle sportsidioter herved være tilgitt for ikke å være opptatt av det som er viktig.
Men tenk hvis både vårherre, kongen, og kongen av sport, tar feil, og fotball faktisk er viktig. Slik det var onsdag denne uka, da Georgia vant 2-0 over storfavoritten Portugal, og Ukraina røk ut etter å ha spilt 0-0 mot Belgia. Vi har sett både jublende og utslåtte fotballspillere før. Men neppe som denne onsdagen.
De heltemodige ukrainske spillerne bar skuffelsen utapå fordi ingen visste bedre enn dem at nasjonen hadde trengt og fortjent en opptur. Og georgierne jublet som de aldri hadde gjort fordi de visste at de nettopp hadde gjort noe som var mye større enn dem selv, og noe mye større enn fotballen alene hadde kunnet gjøre, de hadde forent et splittet land.
I Ukraina er det i det hele tatt et lite mirakel at man har stablet på beina et slagkraftig landslag. Som alt annet i landet lider fotballen på grunn av krigen. Kamper må avbrytes av bombealarmer, mens talentfulle spillere dør i skyttergravene. Likevel har man klart å holde fotballen i gang, den er en livbøye av normalitet, selv om den beste klubben før storkrigen, Shaktar Donetsk, har flyttet fra stadion og hjemmebane, som er okkupert av Vladimir Putins kriger-stat. At fotballen tross alle hindre fortsatt ruller er i seg selv et bilde av en slags normalitet.
Full EM-panikk
Selv om ingen ting er normalt. I Ukrainas 3. største by, Odesa, havnebyen ved Svartehavet, begynte bombene å smelle tidlig onsdag morgen. Det ukrainske antiluftskytset spilte opp, og det var en annen kamp som utspilte seg enn den på grasmatta i Tyskland. Mange steder ble strømmen koplet ut, så de som fulgte kampen på TV, fikk sendingene avbrutt.
Ukrainas smertefulle nederlag, og Georgias utrolige seier onsdag, har imidlertid en historisk fellesnevner. I Sovjet-tida var fotballen en del av de to landenes nasjonale frigjørings-prosesser. Dynamo Kyiv og Dynamo Tbilisi var ledende klubber i den sovjetiske ligaen på 1960- 70-, og 80-tallet. Og det var ikke bare fotballen som grodde rundt disse stor-klubbene, men også en gryende nasjonal bevissthet og stolthet.
Fotballen ble en katalysator for noe som var mye større enn seg selv, litt som vinter-olympisk storhet bidro stort til norsk nasjonsbygging fra 1920-tallet og fram til vår tid. Det er som kjent «typisk norsk å være god», som daværende statsminister Gro Harlem Brundtland kom i skade for å si før vinter-OL på Lillehammer i 1994. Siden ville det som kjent ingen ende ta.
I Georgia er man ikke så bortskjemte - heller ikke med vellykket nasjonsbygging. Landslagets store stjerne Kvhicha Kvaratskhelia scoret allerede straks etter avspark onsdag, men han grep også det andre poenget med å si at onsdagens seier var den beste dagen i nasjonens historie.
- Helt sjokkerende
Det var en klassisk «David mot Goliat» historie. Georgia var ranket som nummer 74 på FIFAs ranking, med Portugal på 6. plass. Portugals kaptein var den store stjerna Christiano Ronaldo, mens Georgias store stjerne var laget, som sloss som løver for hverandre, og hadde den aller fremste fra katte-verdenen, Giorgi Mamardashvili, mellom stengene.
Georgia, dette lille kristne landet i Kaukasus, som sammen med enda mindre, og kristne Armenia, er omringet av en ofte fiendtlig og aggressiv muslimsk verden. Dessuten så slåss Georgia ikke så sjelden mot seg selv og sine egne demoner. De siste månedene har det vært en borgerkrigs-liknende tilstand mellom den Russland-vennlige regjeringen, og den liberale og EU-vennlige opposisjonen, med store demonstrasjoner og stort politioppbud i hovedstaden Tbilisi. Regjeringen har innført en lov om at organisasjoner som får mer enn 20 prosent av sin finansiering fra utlandet stemples som «fremmed agent». Det er en lov etter modell fra Putins Russland.
Fremst blant dem som ytrer sin motstand er det georgiske fotball-landslaget. «Jeg vil klart og tydelig si at vi fortjener å bli en del av Europa, og at ingen ting skal stå i veien for dette», har helten Kvhicha Kvaratskhelia sagt. Alle på Georgias landslag støtter protestene, og mange har vært aktive på sosiale medier mot regjeringen.
Fotball-EM har fått sine virkelige europeiske helter, som gjør sporten til noe større enn seg selv.
