Fallhøyden er svimlende. Hvis Joe Biden stiller i - og taper - presidentvalget i USA i november, så er det ikke bare et forsmedelig og ydmykende tap for den synlig aldrende presidenten. Det er et tap for hele verden, og ikke bare for USA, der demokratiet og institusjonene vil bli utfordret.
Det er et tap for demokratiet i verden, der Ukraina kan bli presset av Donald Trumps USA til å gi etter for kriger-president Vladimir Putins aggresjon og autokrati. Det er et tap for miljøet, der Trumps USA trolig igjen vil melde USA ut av internasjonalt forpliktende miljøsamarbeid. Og det er et tap for anstendigheten i internasjonal politikk, fordi løgn vil være normen i verdens viktigste embete, i verdens mektigste land, som på mange måter fortsatt er et foregangsland.
Ansvaret er derfor enormt. For ikke å tape mot Trump. Og det er det ansvaret som Biden og familien ser ut til å ha tatt på seg etter «familie-møtet» på presidentens sommer-residens, på Camp David, i helga. Ledet an av kona Jill - og støttet av den retts-forfulgte sønnen Hunter og av barnebarna - slutter familien opp om Joe Bidens fortsatte politiske karriere. Presidenten (snart 82 år) får ikke lov til å pensjonere seg.
- Jeg vet ikke hva som skjedde, Jill. Jeg følte meg ikke på topp, sa presidenten etter den katastrofale debatten med Trump torsdag kveld. Hun svarte med å si at de 90 minuttene ikke skulle få lov til å definere en hel presidentperiode. Og det var startskuddet for Operasjon redning, eller, reddes det som reddes kan.
Den nærmeste familien - og særlig Jill - var trolig helt sentrale i denne beslutningen, og er trolig de eneste som kunne overtalt Biden til å trekke seg som Det demokratiske partiets presidentkandidat før den formelle nominasjonen i august. Nå som valgmennene til nominasjonsmøtet i Chicago for lengst er valgt er det ingen formelle prosesser i Det demokratiske partiet som kan hindre at Biden blir nominert, og partiets kandidat i november, uansett hvor uskikket han skulle bli.
Uskikket. Det er et sentralt ord. For uansett hvor dårlig Biden gjorde det i debatten med Trump torsdag i forrige uke, uansett hvor usammenhengende enkelte setninger var, uansett hvor mye stemmen sviktet, så er Biden et fyrtårn av sammenheng og logikk i forhold til Trump, som sin vane tro løy, løy, og løy.
Det handler om forventninger. Etter mer enn åtte år i det absolutte rampelyset, så kan Trump si hva han vil til sine tilhengere, løgnene og overdrivelsene er en del av hans appell. Poenget er at Biden skulle appellere til det motsatte. Og det var ikke uheldige kameravinkler eller konservative TV-kanalers klipping, som framstilte Biden som inadekvat torsdag. Det var Biden selv.
USAs viktigste avis, The New York Times, som historisk står mye nærmere demokratene enn republikanerne i USA, har anbefalt at Biden trekker seg til fordel for en yngre kandidat. Igjen så handler alt om Trump. For hvem har størst sjanse til å slå ham i november, en svekket Biden, eller en annen demokrat?
Spekulasjoner om valgutfallet i november er ingen presis vitenskap. Trump leder over Biden i de fleste meningsmålingene. Valget vil likevel bli avgjort av hvor godt demokratene klarer å mobilisere mot Trump. Akkurat som for fire år siden er det nøkkelen til å holde Trump ute av Det hvite hus. Bidens bidrag sist torsdag var en katastrofe med tanke på å mobilisere velgere som sitter på gjerdet.
Med å insistere på å beholde Biden som demokratenes kandidat tar Det demokratiske partiet på seg et enormt ansvar. Ingen vet hvor stor skaden etter torsdagens opptreden var, men en tilsvarende katastrofe kan neppe gjenta seg uten at løpet er kjørt for demokratene. Det er derfor et stort ansvar de tar på seg, de som nå tvinger gjennom den posisjonen at Biden ikke trekker sitt kandidatur. Jill Biden kan ha tatt den viktigste politiske beslutningen i 2024.
