FILM: Andre verdenskrigs mørke skyer ligger tjukt over europakartet, og Adolf Hitler virker ustoppelige. Sommeren 1941 iverksatte diktatoren «Operasjon Barbarossa», der tyske styrker gikk til overraskende angrep på Stalins Sovjet i det som er blitt kalt «verdens største og blodigste felttog noensinne».
Ute på det åpne Nordishavet er en konvoi med handels- og lasteskip på vei fra Island til Murmansk og Arkhangelsk, fylt med sårt tiltrengte forsyninger til krigsherjede russere. Konvoien eskorteres av britiske, kanadiske og amerikanske skip, til forsvar mot tyske ubåter og bombefly.
Så skjer det som ikke skulle ha skjedd: Krigsskipene trekker seg tilbake, og konvoien splittes opp.
Et norsk lasteskip blir brått overlatt helt til seg selv og må nå klare seg på egen hånd på sin videre ferd om de skal få lasten trygt fram.
Nordmenn i krig
Det var ikke gått mer enn litt over et halvt år etter krigens etterlengtede slutt i 1945, før det var duket for kinopremiere på «Vi vil leve».
Okkupasjonsdramaet ble skrevet av Olav Dalgard og Rolf Randall mens de begge satt som fanger på Grini. Manuskriptet ble smuglet ut jula 1943 og skjult i en kjellermur på Rjukan til krigen var over. Et halvt år seinere, i 1946, var den første norske helaftens krigsfilmen en realitet.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.