FILM: Dette er litt av en uke. Samtidig som Hollywood har bragt seg selv ned i knestående med en strøm av stadig dyrere, mer pregløse og mindre lønnsomme filmmastodonter; kombinert med at en total overkjøring av de kreative kreftene som faktisk skaper innovasjonen bransjen livnærer seg av har ført til en uunngåelig storstreik; har to av de mest personlige gigablockbusterne på år og dag premiere.
Som om filmgudene har bestemt seg for at tredje uke i juli 2023 skal være en gavepakke til kronikkforfattere og fremtidige filmhistorikere, sitter vi nå med en duo som fungerer som en mikrooppsummering av kombinasjonen av hard og myk makt som siden andre verdenskrig har gitt USA hegemoni på både vår globale realpolitikk og våre drømmer: Atombomber og barbiedukker.
Begge filmene er heldigvis sabla gode, særegne og overskuddspreget. Kanskje er det håp for drømmefabrikken likevel.
Rosa utopia
Allerede i «Barbies» åpningssekvens er det åpenbart at regissør og medmanusforfatter Greta Gerwig (hun har skrevet den sammen med sin livs- og arbeidspartner Noah Baumbach) vil noe mer enn å lage en migrenefarget, servil leketøysreklame. Scenen er en parodi på «The Dawn of Man»-prologen fra «2001: En romodyssé» der en utenomjordisk monolitt vekker intellektet til en primitiv apestamme og får dem til å ta de neste stegene på utviklingsstigen, mot sivilisasjonen.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
