Kort fortalt
- Eurovision Song Contest og EBU har avsluttet sin etterforskning av årets skandalesesong.
- Fansen er misfornøyde med konklusjonen, som de mener mangler selvkritikk og selvinnsikt.
- Eksperter kritiserer EBU for å unngå de reelle problemene og etterlyser konkrete tiltak for fremtidige konkurranser.
- Svada, sier Eurovision-ekspert Johan Patrick Bredesen til Dagbladet.
For årets Eurovision-finale var skandalebefengt. Israels deltakelse satte sinnene i kok, og det hele nådde sitt klimaks på selve finaledagen. Som om det ikke var nok at Joost Klein (26) og Nederland ble kastet ut, skal flere land også ha truet med å trekke seg og Israel tok en sjokkerende andreplass hos folket.
Eurovision-arrangøren granskes
Dagbladet har tidligere kunnet avsløre at TV-produsentene tok grep i forkant av Israel og Eden Golans (20) opptreden, hvor de la på falsk jubel for å overdøve pipekonserten og buingen i salen.
Demonstrasjonene, protestene og de mange hendelsene underveis i konkurransen førte til at den europeiske kringkastingsunionen (EBU) og Eurovision valgte å sette i gang en uavhengig etterforskning av seg selv.
Nå, halvannen måned etter at Sveits og Nemo (24) gikk seirende ut av konkurransen, har EBU offentliggjort konklusjonen - og den får fansen til å reagere kraftig.
«Vi er klar over at det er en rekke utfordringer med å gjennomføre et arrangement på en global skala», skriver EBU på egne sider.
Juryen bryter tausheten
I en uttalelse skriver EBU at det har blitt samlet inn omfattende tilbakemeldinger fra blant andre delegasjonssjefer, medlemmer av Eurovisions referansegruppe og konkurransens styre.
Etterforskningen har funnet tre hovedpunkter de skal jobbe med framover, for å beskytte konkurransens framtid og for å sikre at konkurransen fortsetter å forene publikum.
Blant det som trekkes fram er at de skal bli bedre på å tydliggjøre valg som tas, og at meninger fra medlemmer skal bli hørt. De skal også gjøre reglene lettere å forstå for blant andre deltakende land. EBU ønsker også å styrke samarbeidet med fangrupper og influensere, for å forsikre seg om at Eurovision appelerer til et større publikum også i framtiden.
Eurovision-ekspert Johan Patrick Bredesen lar seg ikke imponere av konklusjonen.
Skaper raseri
- Det oppleves for meg som en god del svada, enkelt og greit. Det er lite selvinnsikt og selvkritikk å finne i denne pressemeldingen, noe jeg synes er veldig merkelig. Hadde de bare for eksempel hatt en helt kort setning hvor de innrømmer at årets Eurovision ble det mest skandaløse man har vært vitne til, tror jeg folk ville akseptert det mer. Slik det ser ut nå bare går de rundt grøten uten å prøve å dykke ned i problemene.
Bredesen forteller videre at han er redd for at det ikke blir gjort endringer til neste års konkurranse.
- Man må enkelt og greit stole på at de ser feilene sine selv. Jeg tror EBU tar årets drama på alvor, men jeg tror ikke deres kommunikasjonsevne både internt og eksternt er så god. Derfor oppleves det for mange som at de ikke tar årets drama på alvor.
Eksperten legger spesielt merke til det siste punktet i konklusjonen, som omhandler det å samarbeide tettere med blant andre influensere. Bredesen er i utgangspunktet positiv til det, men:
- Fuck EBU
- Jeg håper ikke det blir et forsøk på å få fokuset bort fra det som skjedde under årets Eurovision. For det må man ikke glemme. Jeg håper ikke at EBUs ønske om samarbeid med influensere ender om med å bli et forsøk på propaganda
Han synes likevel det er bra at arrangøren vil jobbe med å øke sikkerheten og risikovurderinger.
- De ønsker nå å klargjøre regelverket enda mer, gjøre det tydeligere, og kanskje også skalere det ned til så enkelt som mulig. For slik det var i år virket det ikke helt som at EBU selv visste hva som var regelverket egentlig.
- Noen land fikk lov å gå godt over streken, mens andre land ble kastet ut rett og slett for å gå over streken.
- Blir nok heftige møter
En annen Eurovision-ekspert Dagbladet har snakket med, Anders Tangen, sier alt EBU omtaler bare er «selvfølgeligheter».
- At EBU må bli bedre på regler og kriterier for deltakelse, sikkerhet og risikohåndtering, og bidra til et sunnere debattklima i fanmiljøer er en selvfølgelighet. Spørsmålet er jo mer hvordan de skal løse dette, enn hva de skal løse. Men det kommer forhåpentligvis mer konkrete tiltak seinere. Tiltaket så langt er større antall direktører og sjefer. Det er vel sjelden en suksessoppskrift i organisasjoner i seg selv, mener Tangen.
Delegasjonsleder for Norge og MGP-sjef Stig Karlsen, sier at han og NRK ikke har alle svar i dag, men de opplever at EBU tar NRKs innspill på største alvor.
Kraftige reaksjoner: - Aldri skjedd før
- Vi har fått et større og mer inngående underlag enn hva som er delt offentlig. Det vi har fått innsikt i, gjør oss trygge på at EBU tar de grep som er nødvendig for en trygg vei videre. Vi er opptatt av at EBU jobber aktivt for å sikre et arrangement som ivaretar den ikke-politiske ideen på en bedre måte. Vi ønsker også en større åpenhet og en mer transparent kommunikasjon, samt en styrket beredskap for krisehåndtering. Det må også jobbes med tiltak for å ivareta og utbedre forhold rundt sikkerhet og arbeidsmiljø.
