Karin Haugane: «Kråkesang»

Ringen er sluttet

Karin Hauganes nye diktsamling er som et surroundanlegg som står og gjaller på full guffe.

BEMERKELSESVERDIG: Karin Haugane vant Aschehougprisen i 2021. Nå er hun ute med «Kråkesang». I det hele tatt en bemerkelsesverdig diktsamling, mener Dagbladets anmelder. Foto: Jørn H. Moen
BEMERKELSESVERDIG: Karin Haugane vant Aschehougprisen i 2021. Nå er hun ute med «Kråkesang». I det hele tatt en bemerkelsesverdig diktsamling, mener Dagbladets anmelder. Foto: Jørn H. Moen Vis mer
Publisert

BOK: Med diktsamlingen «Amerikansk vinter» (2007) inntrådte noe nytt i forfatterskapet til Karin Haugane. Her figurerer ei jente kalt Anna. Et dikt heter: «jeg er anna». Et annet: «anna wunderlich fortærer sangerens hjerte».

Brått var de tidligere bøkenes utforskning av språklige abstraksjoner og representasjoner av verden erstattet med noe annet, eksistensielt. Noe var gått tapt, en personlig identitet vunnet: Nå dreide alt seg om å huske det traumatiske ved egen fortid.

I det første diktet i «Annas familieelegier» (2011) heter det: «i et anfall av galskap skjøt du vår mor / midt i høstjakta da elghodene lå på tunet». I andre sammenhenger har forfatteren formidlet at dette dreier seg om selvbiografiske erfaringer med en voldelig og tyrannisk far.

Seinere har det kommet fire diktbøker, hovedsakelig med sonetter, altså en i utgangspunktet streng diktform med røtter i den italienske middelalderen, bestående av 14 verselinjer, om enn formen i Hauganes tapning er langt friere, uten enderim, for eksempel. I 2019 kom hennes gjendiktning av den amerikanske poeten Robert Frost, i fjor en av russiske Marina Tsvetajeva.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.