Kjønnskrigersk

BOK: Ingvill Hekne er blant de mest løfterike norske forfatterdebutantene denne våren. I en bokheim som den norske utmerker hun seg ved å ta for seg store temaer, slik som menneskets utvikling fra førsivilisert til oversivilisert. I hennes diktsamling er det åpenbart at det står noe på spill.

At Hekne mener å anlegge et bredt perspektiv på menneskelivet som sådan, antydes fra først stund, ved at det første diktet viser til evolusjonsbiologi.

Første seksjon av i alt åtte seksjoner heter «MOR, FAR, BARN» og åpner med setningen «gud skaper kvinnen i sitt bilde». Videre zoomes det inn på det enkelte menneske, først som barn, der det «raver høyt over tingene, som kommer til oss når vi skriker, en gul trekloss, en plastbil, en katt, en vuggesang», seinere som voksen samfunnsborger, da særlig som et A4-menneske i en hverdag dominert av trivielle hensyn og gjøremål.

Familien som skuespill

I diktsamlingens tredje seksjon, «Hauk og due», blir hverdagen framstilt som et skuespill: «datteren har skrevet stykket fordi hun vet at moren først og fremst er en skuespillerinne.» Slik føler sikkert mange at livet er.