- Jeg dør
Salman Rushdie om de 27 sekundene han trodde han skulle dø, og hva det har gjort med ham.
BOK: Salman Rushdie sitter på scenen, klar til å snakke. En mann løper mot ham. Mannen har en kniv. Rushdie reiser seg, men flykter ikke. Kniven treffer ham i kjeven, så i halsen. To dype stikk. Kniven kutter opp venstre hånd. Den skjærer gjennom alle senene, kutter de fleste nervekanalene. Den treffer ansiktet, på høyre side.
Rushdie får en rekke sår i brystet, et hugg i låret, to på siden. Munnen rammes. Og så trenger kniven inn i øyet. Dypt. Den kutter synsnerven.
Øyet hans blir, for alltid, blindt. Rushdie fryktet blindhet mer enn noe annet. Det hele tok 27 sekunder.
Et varslet angrep
På et vis hadde Salman Rushdie ventet på dette angrepet i mer enn 30 år, helt siden Ayatolla Khomeini utstedte sin fatwa: Rushdie måtte drepes.
Men Rushdie døde ikke. Rett skal være rett: Han var veldig nær og svevde i livsfare, men han overlevde. Rushdie har kalt det et mirakel.
«Kroppen min var i ferd med å dø, og den tok meg med seg. Det var en intenst fysisk følelse.»
Sitatet er hentet fra Rushdies bok om angrepet, «Kniv: Refleksjoner etter et drapsforsøk». Og for en dokumentasjon det har blitt. For denne boka er et bevis: Pennen er mektigere enn kniven.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.