En helt forutsigbar julegave

BOK: Julefilmer er blitt en egen sjanger, der folk insisterer på å se de samme filmene om igjen år etter år. Hva er jula uten «Love Actually», liksom? Men julebøker? Oversatte juleromaner er i ferd med å bli en trend også her. For et par år siden hadde forlaget Vigmostad Bjørke suksess med løkkeskriftromanen «En dag i desember» av Josie Silver.

Samme forlag er nå ute med Joanna Bolouris «Den største julegaven». Forfatteren er britisk, handlingen er lagt til London, og hvis du lukker øynene er det nok meningen at du skal se for deg en ung Hugh Grant i hovedrollen. Den franske utgaven av boka har fått tittelen «Christmas Actually», hvis noen skulle tvile på assosiasjonene.

Slutten er gitt

Skal du for eksempel ta juletoget til Bergen, er du ferdig med denne boka før Geilo. Både i julete «romcom»-filmer og løkkeskriftromaner er jo slutten gitt; de frustrerte, ulykkelige, misforståtte får hverandre alltid på siste side. Men før det skjer, må leseren kunne forvente litt originalitet i plottet, litt spenning og helst litt humor.

Eneste originale i «Den største julegaven» er at jeg-personen er en mann, altså ikke kvinne. Nick er en advokat som har fått sparken fra et velrenommert Londonfirma etter å ha spydd på kona til en viktig kunde. Han har fått avslag på alle de noenogtjue jobbene han har søkt på, han er blakk, og den sexy, pengebevisste realitybabe’n han har datet, har dumpet ham. Og nå er det snart jul.