Roman uten formål

BOK: Andrew McMillans første bok, diktsamlingen «Fysisk» som kom på norsk i 2017, var den første lyrikkboka som ble tildelt avisa The Guardians First Book Award. Den fikk også et titalls andre priser. I 2019 ble den kåret av den britiske Bokhandlerforeningen til en av de 25 beste lyrikkutgivelsene de siste 25 åra.

Nettopp derfor var det med en viss forventning jeg leste McMillans debutroman.

Barnsley i Yorkshire, tradisjonelt en gruveby, er sentrum for romanen. Noe av poenget later til å være at det ikke lenger finnes kollektive livserfaringer her, bare ulike liv, ulike mennesker med ulike skjebner. Mange forfattere får mye ut av å gjengi verden fra ulike perspektiver. Men denne romanen får fint lite ut av sine ulike hovedpersoner: Ryan, som driver kameraovervåkning for politiet; hans elsker Simon, som har store kunstneriske og politiske vyer for dragshowet sitt; og Simons onkel Brian, som er i 60-åra og som i sin tid arbeidet i de nå nedlagte gruvene.

Det akademiske blikket

I flere omganger snakker Brian med en forskergruppe fra universitetet, som vil «utforske historien og arven etter et sosialt traume», nemlig en gruveulykke for 50 år siden, og den påfølgende gruvearbeiderstreiken under Margaret Thatchers regjeringstid.