- Det er flaut!

Hva leser du nå?

- En av julegavene jeg fikk av søsteren min. Jeg fikk to bøker, og jeg tror nok hun tenker at det er bra at jeg leser noe annet enn krim for det gjør jeg jo så mye i jobben som advokat. Bøkene heter «Skammens mødre» og «Tatt av sviket» og er skrevet av Anita Østerbø. Hun skriver om hardtarbeidende og sterke kvinner, mødre, som ofret mye etter andre verdenskrig. Mange av dem kom fra trange fjorder og fjell, og begynte å jobbe som hushjelp som man kalte dem den gangen. Og husverten kunne være ganske ugrei og sette barn på dem. Det var mange tøffe skjebner, og bøkene minner meg om faren min som mistet faren sin da han var to år. Hva som skjedde med farfar vet vi ikke, men det ble sagt at han ble borte på sjøen. Far ble kalt lausunge og opplevde mye sosial urett. Men det ga han samtidig kampvilje. Han tok vare på moren sin, var intelligent og skoleflink. Men barn fra dårlige kår skulle liksom ikke være flinke, så han fikk smake linjalen. Det han opplevde kan jeg kjenne igjen i de bøkene.

Hvilken bok har gjort uutslettelig inntrykk?

- «Balansekunst» av Rohinton Mistry. Den har jeg bedt sønnen min lese og jeg har gitt den til mange i jule- eller bursdagsgave. Boka beskriver verdien av det å aldri gi opp håpet. Den er veldig trist, men sier noe om hvordan vi mennesker kan tilpasse og innrette oss – selv når alt ser mørkt ut. Jeg jobber mye med mennesker på samfunnets skyggeside og skal avhøre en person nå om en time som kunne hatt rolle i ei bok. Han er et løvetannbarn som har klart seg bra, men som alltid innhentes av det norske systemet. Om vi ikke har kastesystem, så setter vi hverandre i båser.