Burde blitt destruert
Denne anmeldelsen er en advarsel til aldrende litterære storheter om å brenne dårlige manus i tide.
BOK: «Denne boka fungerer ikke. Den må destrueres.»
Det var beskjeden den cubanske Nobelprisvinneren Gabriel García Márquez ga sine sønner før han døde i 2014. Han var da 87 år, svekket av hukommelsestap, og etterlot seg en roman han ikke var fornøyd med. De to sønnene Rodrigo og Gonzalo fulgte ikke farens ønske, men la manuset til side i håp om at tiden ville bestemme hva som skulle gjøres med det.
Og så – nesten ti år etter farens død – tok de det frem igjen, leste det på nytt og mente det hadde såpass mange kvaliteter at de bestemte seg for å utgi det.
«Vi ses i august» var resultatet av et siste iherdig forsøk på å fortsette å skape mot alle odds. Prosessen var en motorvei som gikk mellom kunstnerens perfeksjonisme og hans svinnende mentale evner», skriver sønnene i forordet, og mener at nettopp hukommelsestapet kan ha gjort at faren ikke så bokas gode kvaliteter.
Det er jo også en måte å se det på.
Selv er jeg tilbøyelig til holde med den gamle, og tenke at Márquez` imponerende forfatterskap fint kunne klart seg uten denne hundre siders svake romanen.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.