Forsvarets forskningsinstitutt - FFI

Den nye langtidsplanen betyr en historisk satsing på Forsvaret i nord. Finnmark landforsvar skal oppgraderes til Finnmarksbrigaden. Det betyr blant annet mer artilleri og et nytt etterretningskompani. I mars drev norsk og svensk artilleri skarpskyting i Halkavarre skytefelt. Målene ble plukket ut med dronesverm, ubemannede kjøretøyer, etterretningssoldater og spesialsoldater med «jammesikkert» utstyr. 💪🤝

Når en krise inntreffer, har ulike sivile og militære aktører ansvaret for krisehåndteringen innenfor ulike sektorer og ansvarsområder. For å sikre god utnyttelse av ofte knappe beredskapsressurser, for eksempel sykehusplasser, vaksineringskapasitet og søk- og redningslag, må bruken av ressursene koordineres på tvers av aktørene. 📘 I denne rapporten ser FFI-forskere Eli Gjørven, Ann-Kristin Elstad, Matti Fossum, Håkon Kløvstad Olafsen, og Ragnhild Endresen Siedler på den regionale samordningen av utnyttelse av beredskapsressurser som foregår i et fylkesberedskapsråd (FBR). De ser på om bruk av et digitalt verktøy i regional krisehåndtering bidra til bedre kvalitet i beslutnings-prosessen i FBR når det gjelder bruken av ressurser. Hovedanbefalingen deres er at beslutningstakere som er avhengig av å forstå større mengder sammensatt informasjon for å samordne krisehåndtering og bruk av beredskapsressurser, støttes av et egnet digitalt beslutningsstøtteverktøy. De trekker også frem noen erfaringspunkter som de anbefaler at det tas hensyn til når verktøy av denne typen fremskaffes.

Mykje forsvarsforsking kan vere til god nytte i sivil sektor. Den flaska med grillgass som du har i hagen, er til dømes inspirert av ein norsk rakettmotor. Og korleis trur du at forgjengaren til internett vart til? Her er fem sivile ting norske forsvarsforskarar har funne opp eller vore avgjerande i utviklinga til: ✔️ internett ✔️ ein undervassrobot som tenkjer sjølv ✔️ ein radar som ser under bakken på Mars ✔️ ein skikkelig kul behalder til grillgass ✔️ teltomnen M 94

NB! NY SØKNADSFRIST 1. AUGUST! Har din bedrift teknologi som kan bukes av spesialsoldater i arktiske strøk? Nå får du en unik mulighet til å vise og teste dine løsninger sammen med spesialstyrker fra USA, Norge og andre nære allierte. Du finner mer informasjon og lenke til søknadsskjema her 👇 👇 👇

Hei alle dere med spennende teknologi, som ikke allerede har søkt om deltakelse i Arctic Warrior Experiment / Arctic Technical Experimentation. Fristen var 25. juli, men er nå utsatt til 1. august. Dette er en utrolig bra, og ganske så unik mulighet til å få teknologien din i henda på, og få tilbakemeldinger fra, noen av våre aller beste soldater, både fra USA og Norge. Finn søknadsinfo her: https://lnkd.in/drtkkAtP Med link videre til Sam.gov for søknad. Obs - ikke vent til 1. august med å søke, da må du isåfall sjekke når på dagen fristen utløper. Husk også å sjekke om NATO DIANAs utlyste challenges er noe for deg. https://lnkd.in/dcDUFq6x Svarfrist der er 9. august 12.00 UTC.

Mellom fagfeller kunne omgrepet «The Böyum technique» samanliknast med å seie «relativitetsteorien». Alle visste kva det var snakk om. «Bøyums metode» er eit omgrep som er kjent innafor heile den medisinske verda. FFI-forskaren Arne Bøyums oppdaging var ein revolusjon for studiet av blodceller. Kunne ein reparere skadar frå radioaktiv stråling før dei blir eit faktum? Eit av svara kunne vere å skifte ut skadde blodceller med friske. Men korleis? Bøyums metode handlar om vegen dit. Han fann fram til ein standard for korleis ein skal isolere ulike menneskelege blodceller utan å skade dei, og slik gjere dei tilgjengelege. Det var ei oppskrift som blod- og strålingsforskarar hadde vore på jakt etter i årevis. Slik blei han Noregs mest siterte vitskapsmann gjennom alle tider.

Hvordan kan en løk bidra til å verne militære objekter og viktig infrastruktur? 🧅🤨 📘 I en fersk rapport presenterer FFI-forsker Jo Hagness Kiran løken som et metafor for hvordan trusler kan møtes. En angriper må skrelle av flere lag av beskyttelse. I hver omgang innebærer det en kostnad å bli kvitt neste lag. Kiran utdyper: – Løken viser hvordan en fiende må bryte ned beskyttelsen. Ulike tiltak kan kombineres for å øke motstandskraften. For eksempel kan kamuflasje og narretiltak hindre en trussel i å oppdage det som må beskyttes, mens fysisk vern som pansring kan minske skaden hvis motparten lykkes med å angripe selve objektet. Kiran beskriver de fem lagene i løken slik: 1️⃣Ikke vær der: Taktisk vurdering og beslutning, inkludert lokalisering, plassering og spredning. 2️⃣ Hvis du må være der, ikke bli sett: Signaturkontroll, optisk, akustisk og elektromagnetisk. 3️⃣ Hvis du blir sett, ikke bli truffet: Narretiltak, evne til hurtig forflytting, distribuert ledelsesfunksjon, aktive beskyttelsestiltak. 4️⃣ Hvis du blir truffet, ikke bli penetrert: Passive beskyttelsestiltak. 5️⃣ Hvis du blir penetrert, ikke bli drept: Redundans, førstehjelp og reparasjonskapasitet

Sover du i telt i sommer? ⛺Forhåpentligvis trenger du ikke ekstra varme, men her kan du lese historien om den lille teltovnen som i snart 30 år har holdt soldatene våre varme gjennom mang en vinternatt. Og som til og med fikk seg en tur til Himalaya!

Det er 1957. Eit skip lossar svære kasser i Oslo hamn. På Kjeller reiser eit nytt FFI-bygg seg. No skal sjølve dataalderen komme. Han kan målast i tonn. Og må smuglast inn 🤫 – Vi måtte smugle maskina inn i Noreg, bokstaveleg talt. Ho fylte fleire store lastebilar, og sjølv følgde eg med på lasteplanet frå Manchester til Hull, der ho vart skipa ut. Eg var utstyrt med diplomatpass, men aldri hadde tollarane sett så omfangsrik diplomatpost. Då kassane endeleg kunne lossast i Oslo, måtte tollarane bøye seg for seglet til den norske London-ambassaden, men dei skreik fælt, fortalde Garwick i eit intervju med magasinet Farmand i 1981. 🖥️ 15. juni 1973 vart Kjeller den første staden utanfor USA som kom på nett. Pål Spilling ved FFI gjorde dei nødvendige tastetrykka. Det var forsvarssak, gammal vennskap, litt flaks og fortenestefull innsats frå FFI som gjorde utslaget. Desse faktorane bidrog til at Noreg vart det første internasjonale medlemmet i Arpanet (ARPA – Defence Advanced Research Projects Agency). Arpanet var sjølve forløparen til det vi i dag kjenner som internettet.

For omtrent 25 år siden skapte Y2K-problemet til dels panikk: Hvordan skulle det gå med verdens datamaskiner (og dermed infrastruktur) når det tosifrede årstallet gikk fra (19)99 til (19)00? 😱 Løsninga var enkel: Oppgrader programvaren slik at årstallet fikk fire sifre. Løsninga var også dyr: Mange måtte kjøpe nytt utstyr og betale utviklere. Nå har vi en annen utfordring. Nesten all sikker kommunikasjon er avhengig av at det er mulig å avtale nøkler og autentisere hverandre ved hjelp av kryptografi der vi på forhånd ikke har blitt enige om nøkler ✔️ Dette er nå truet av algoritmer som kan kjøre på kvantedatamaskiner. Vi vet ikke hvis eller når en stor nok kvantedatamaskin vil dukke opp, men med tanke på at kryptert informasjon helst skal være trygg i uoverskuelig framtid, så må vi allerede nå være bekymret for hva som kan skje i løpet av de neste tiårene, skriver seniorforsker og kryptolog Martin Strand.