Helsedirektoratet på Kanariøyene har utstedt et rødt farevarsel for ekstremvarme for Santa Lucía de Tirajana kommune sørøst på Gran Canaria.
I nabokommunen San Bartolomé de Tirajana, øyas største turistkommune, er det utstedt et oransje farevarsel. I Mogán kommune, Gran Canarias nest største turistkommune, er det sendt ut gult farevarsel. Det samme gjelder Tejeda i fjellet. På Gran Canaria er terskelverdien for farevarsler satt til 34 grader i sør, øst og vest, 33 grader i fjellområdene, og 32 grader i nord og i hovedstaden Las Palmas.– Farlig
Da kan temperaturen bli farlig, forklarer seniorforsker ved Avdeling for fysisk helse og aldring i Folkehelseinstituttet, Anette Hylen Ranhoff. – Heteslag oppstår særlig når temperaturen overstiger kroppstemperaturen på 37 grader. Da blir det spesielt farlig, men det kan være farlig også ved lavere temperaturer hvis man driver med fysisk aktivitet, sier Hylen Ranhoff til Canariavisen.
Slik oppstår heteslag
Ifølge Ranhoff er det to mekanismer som gjør slik ekstremvarme farlig:
Eldre er mer utsatt
Og de som er mest utsatt for dehydrering er eldre og personer med hjerte- og karsykdommer. – De har ofte dårligere væskebalanse. Mange bruker også vanndrivende medisiner, sier Hylen Ranhoff.– Nok salt og væske
Forskeren har noen klare råd til nordmenn som befinner seg på Gran Canaria nå. – Først og fremst bør man unngå den verste varmen ved å holde seg inne med air condition, oppholde seg i skyggen der det er luftig, og unngå direkte sollys, sier hun. – Man må også få i seg nok væske og salt. Når man svetter, mister man salt. Det er viktig å kompensere for dette ved å spise salt mat som spekemat og potetgull sammen med væskeinntaket. Man kan også bruke elektrolyttblandinger men det enkleste er å spise salt mat i kombinasjon med nok væske.
Unngå alkohol
Alkoholinntaket bør man også begrense eller unngå. – Det kan føre til at man blir lettere dehydrert og det utvider blodårene, noe som kan føre til blodtrykksfall. Hvis man både er dehydrert og opplever blodtrykksfall, kan man besvime. I tillegg svekker rusen den fornuftige atferden, forklarer forskeren. Hun maner også om at nordmenn må passe på hverandre i heten: – Jeg er opptatt av at de mest utsatte – skrøpelige, demente og personer med kroniske sykdommer – blir tatt vare på av de rundt dem. Mange eldre er såpass skrøpelige og har så store hukommelsesvansker at de ikke klarer å ta vare på seg selv eller handle fornuftig for å beskytte seg mot varmen, sier Hylen Ranhoff.
Bølger og vind
I tillegg til farevarsel for høy temperatur, er det utstedt varsler for vind og bølger fra beredskapsdirektoratet og det statlige meteorologiske instituttet Aemet. Disse varslene gjelder foreløpig i dag, torsdag og frem til lørdag.
På utsatte steder kan vindkastene komme opp i storm. Varselet for sterk vind gjelder på alle øyene, unntatt Fuerteventura.
Varsel for høye bølger gjelder på hele øygruppen, med unntak av Lanzarote og Fuerteventura.
Ekstrem UV-stråling
Nå på sommeren er også UV-indeksen på Kanariøyene så høy at du risikerer å bli skikkelig solbrent på bare noen få minutter. De neste dagene viser UV-kartet til Norsk institutt for luftforskning at UV-indeksen på Kanariøyene er på over 12.
Faktisk tilsvarer en UV-indeks på mellom 11 – 12 et norsk solarium i UVB-stråling, mens UVA-strålingen i et solarium kan være opptil fem ganger så sterk som sydensola.
Det er UVB-strålene som bidrar mest til solbrenthet, skriver Forskning.no.
Brent på et kvarter
Med slike strålingsnivåer er det liten tvil om at den lyse, norske huden, fort kan bli rød som en hummer. – Overraskende raskt, altså. Vi vil ikke gi noen sikker soltid, men det er snakk om mindre enn et kvarter. Antakelig mindre enn ti minutter også, hvis du er helt uforberedt. Det er å stå i en drosjekø, så er du brent i panna, advarer han. UV-eksperten er ikke i tvil om hva du bør gjøre for å unngå å bli brent: – I anbefalingene ligger det skygge og klær, før solkrem. Det er så lett å hoppe rett på solkremen og tenke at smører jeg på meg solkrem, så er jeg 100% beskytta for resten av dagen, uansett UV-indeks. Men det er man faktisk ikke, sier han til Canariavisen. Det er Anette Hylen Ranhoff i Folkehelseinstituttet enig i: – Det beste rådet er å holde seg i skyggen, kort og godt, sier hun.
Klær gir den beste beskyttelsen
- Vær særlig forsiktig med vinterblek hud, da er det lurt å ikke kaste klærne for brått.
- Med et sjal i vesken har du alltid med deg din egen «skygge».
- Lyse farger slipper gjennom mer stråler enn mørke farger, så jo mer fargerike og tettvevd tøy, desto bedre beskyttelse.
- Klærnes evne til å beskytte halveres når de er våte.
- Klær med UV-beskyttelse kan være behagelig, for eksempel på stranda, i båt eller i land med ekstra intens sol.
- Hatt med brem gir bedre skygge enn caps, som ikke beskytter nakken og ørene.
Bruk solkremen riktig
Dersom du først må ut i sola er det viktig å bruke riktig solkrem på all hud som eksponeres for sola. Den må også påføres riktig og rikelig. Bruker du bare halvparten av anbefalt mengde kan beskyttelsen reduseres med to tredjedeler. Faktor 15 kan derfor bli til faktor 5, hvis du ikke bruker nok.- Bruk solkremer som beskytter både mot UVA- og UVB-stråler
- Velg faktor 30+ i solfylte land
- Bruk rikelig med solkrem. En håndfull trengs til kroppen, og rundt en teskje til ansiktet. Smører du bare inn deler trenger du en teskje til ansikt, hode og nakke, en teskje til hver arm, forsiden og baksiden av overkroppen, og to teskjeer til hvert ben.
- Du bør smøre deg inn minst annenhver time, men oftere hvis du bader, svetter mye, eller tørker av kremen med et håndkle.
