Å refinansiere boliglån eller forbruksgjeld kan gi flere fordeler. Her ser vi på hvordan du refinansierer, og hvordan det kan gi deg bedre økonomi.
Dette er refinansiering
Enkelt forklart vil refinansiering si at man tar opp et nytt lån, for å betale ned gjeld man allerede har. Ofte gjøres det når man har flere gjeldsposter. På den måten samler man gjelden i ett lån, fortrinnsvis med bedre betingelser enn det man hadde i utgangspunktet.
De fleste former for gjeld kan man refinansiere. Mange økonomer anbefaler for eksempel at man med jevne mellomrom vurderer refinansiering av boliglånet sitt, for å sikre at man alltid har best mulig betingelser.
På samme måte kan man refinansiere forbrukslån, billån og gjeld fra kredittkort. Man kan også refinansiere gjeld selv om man har betalingsanmerkning.
Banken foretar nedbetalingen ved refinansiering
Hvis du får innvilget et refinansieringslån, vil den banken som gir deg lånet sørge for å nedbetale din eksisterende gjeld. Da vil i praksis den banken betale ned gjelden eller kreditten du har pådratt deg. Samtidig utsteder de et nytt lån til deg.
På den måten vil du kun ha ett lån å forholde deg til.
Hvis du for eksempel hadde et forbrukslån, to kredittkortregninger og en nedbetalingsordning som du betalte på, mottok du kanskje fire ulike regninger på gjeld hver måned. Etter en refinansiering mottar i stedet kun en regning hver måned.
Siden banken sørger for nedbetalingen, vil ikke du motta selve nedbetalingslånet til din konto. Dette lånet vil bare kunne benyttes til nedbetaling av eksisterende gjeld.
På denne måten er det i praksis veldig enkelt for den som refinansierer. Det er også trygt, fordi man ikke kan fristes til å bruke refinansieringslånet til noe annet enn å betale gjeld.
Når vil det lønne seg å refinansiere
Det er i utgangspunktet en del ulike grunner til å refinansiere:
- Få bedre oversikt over privatøkonomien
- Få bedre betingelser på gjelden
- Få mer fleksibel nedbetalingstid
- Bli kvitt betalingsanmerkning
1. Få bedre oversikt over privatøkonomien
Hvis man har flere gjeldsposter, kan det være lett å miste oversikten over hvor mye man betaler på lånene sine hver måned. Man kan få en følelse av at det stadig kommer regninger. Samtidig kan det være utfordrende å følge med på hvor mye man må budsjettere med at gjelden vil koste hver måned.
Ved å refinansiere får man total oversikt over eksisterende gjeld. Dermed blir det enkelt å se hvor mye man må sette av til gjeldshåndtering hver måned.
Selve prosessen med å refinansiere fører derfor i seg selv til en bedre økonomikontroll. Man må først finne ut hvor mye man har i gjeld. Hvis man er usikker på om man har tatt med all forbruksgjeld, kan man sjekke egen gjeld hos Gjeldsregisteret. Husk imidlertid at der står alle kredittkort oppført. Dersom du ikke har makset alle kredittkortene, vil gjelden som står der være høyere enn din reelle gjeld.
For å finne ut hvor mye du klarer å betale i måneden, bør du i tillegg sette opp et budsjett. Da fører du opp alle utgifter du har, i tillegg til gjelden. Du fører også opp alle inntekter. Du kan finne maler til budsjett på internett. For eksempel har Sparebanken Sør flere ulike budsjettmaler, etter hvilken livssituasjon man befinner seg i.
2. Få bedre betingelser på gjelden
Det er grunnleggende viktig å få bedre betingelser som følge av refinansieringen. I utgangspunktet tilbyr bankene gjerne lavere rente på høyere lånesummer. Dermed vil man kunne få bedre betingelser ved å slå sammen all gjelden.
Hvilke rentebetingelser man har fra før vil variere. Likevel er det i de fleste tilfeller slik at for eksempel kredittkortgjeld har høyere renter enn forbrukslån og refinansieringslån. Å bruke kredittkort er praktisk, og tilnærmet gratis, så lenge man betaler regningen i tide. Hvis man derimot ser at det vil ta flere måneder å klare å betale en kredittkortregning, vil det som regel lønne seg å refinansiere den gjelden.
Det samme vil være tilfelle med mange ulike ordninger for nedbetaling. Kjøper man derfor tjenester eller varer på nedbetaling som varer en viss tid, kan det være lurt å refinansiere det.
Det kan for eksempel gjelde ferieturer, dyre briller, ny vaskemaskin eller nytt kjøkken. Det meste man trenger kan man i dag kjøpe med nedbetalingsordning. Da er det samtidig viktig å være klar over fordelene ved å refinansiere gjeld man bygger opp gjennom slike ordninger.
3. Få mer fleksibel nedbetalingstid
Når man tar opp et forbrukslån, eller går inn på en nedbetalingsordning, blir det samtidig bestemt hvor lenge man skal bruke på å betale tilbake gjelden. Det er også nedfelt i utlånsforskriften at forbrukslån i utgangspunktet skal betales tilbake innen fem år.
Det betyr at banker og finansinstitusjoner er pålagt å kreve så store månedlige terminbeløp at gjelden i sin helhet, inkludert påløpte renter, er innfridd i løpet av fem år.
For noen kan det bli et problem i seg selv. Hvis man fikk lov til å strekke lånet over lengre tid, kunne det være mulig å senke terminbeløpet noe. Med et refinansieringslån vil det være mulig.
Utlånsforskriften åpner nemlig opp for at refinansieringslån kan ha så lang nedbetalingstid som opptil 15 år.
Det er blant annet fordi et refinansieringslån kun kan brukes til å betale ned eksisterende gjeld. Det er derfor ikke et lån som øker kundens gjeldsgrad.
Samtidig betyr ikke det at man nødvendigvis må ha gjelden i 15 år. Hvis man i en periode har lavere terminbeløp, kan man likevel senere endre det til høyere beløp igjen hvis man får bedre økonomi. På den måten gir refinansieringslån mulighet for mange til å komme seg over en økonomisk tøff periode, og få privatøkonomien sin på rett kjøl.
4. Bli kvitt betalingsanmerkning
Hvis man har fått så alvorlige problemer i privatøkonomien at man har pådratt seg betalingsanmerkninger, vil det kunne gi alvorlige konsekvenser.
For det første vil det være vanskelig å ta opp lån for å finansiere boligkjøp eller andre investeringer. I tillegg vil det være vanskelig å ta opp abonnement på ulike tjenester som telefon, forsikring og strømmetjenester. Det er fordi kunder blir kredittsjekket før man får tjenester som betales på etterskudd.
En rekke banker vil automatisk si nei til å vurdere lånesøknader fra kunder med betalingsanmerkning. Imidlertid finnes det unntak for refinansieringslån hos en del finansinstitusjoner.
I utgangspunktet må man da eie fast eiendom som man kan stille som sikkerhet. Alternativt vil en del også kunne godta en medlåntaker eller kausjonist som sikkerhet.
Hva er refinansiering av boliglån?
I tillegg til grunnene vi har nevnt for å refinansiere forbruksgjeld, vil det også være lurt å refinansiere boliglån av og til. Boliglån skiller seg fra forbruksgjeld ved at man har stilt sikkerhet for den, og at den derfor som regel har lavere rente.
Likevel kan det hende at en annen bank kan tilby lavere rente enn den du opprinnelig tok opp lånet i.
Grunnen til at man kan få lavere rente er blant annet:
- Utlånsrenten generelt kan være endret
- Lånegraden er blitt lavere
- Boligen har steget i verdi
- Man har bedret kredittscoren sin
Lånerenten varierer over tid. Det er en av grunnene til at økonomer anbefaler at man med jevne mellomrom, for eksempel annet hvert år, refinansierer eller reforhandler boliglånet.
Det vil si at man sjekker med andre banker om de vil tilby lavere rente på lånet man har. Dersom noen tilbyr lavere rente, kan man gi sin eksisterende bank mulighet til å senke renten tilsvarende. Hvis de ikke ønsker å gjøre det, kan man flytte boliglånet til den rimeligere banken.
Hva er refinansiering med sikkerhet i bolig?
Det er også mulig å stille sikkerhet ved refinansiering av forbruksgjeld, såkalt refinansiering med sikkerhet.
Det forutsetter at man eier fast eiendom, som regel egen bolig, som kan stilles som sikkerhet. Det forutsetter også at denne eiendommen ikke allerede er fullt belånt. Det er ikke tillatt å låne mer enn inntil 85 % av boligens verdi.
Hvis man har et boliglån, vil det ha lavere rente enn ulike forbrukslån og kredittkortgjeld. Hvis man da refinansierer boliglånet, og inkluderer forbruksgjelden, vil den automatisk få lavere rente.
Imidlertid er det viktig å samtidig øke terminbeløpet inntil man har betalt ned så mye av gjelden som tilsvarer den opprinnelige forbruksgjelden, for at man skal kunne dra full nytte av den lavere renten. Hvis man i motsatt fall ikke betaler inn ekstra, vil forbruksgjelden være med i boliglånet hele løpetiden. Hvis den løpetiden er 20 år, vil man stå i fare for å betale like mye totalt, fordi beløpet blir rentebærende så lenge.
Det er særlig vanlig å bake forbruksgjeld inn i et boliglån, hvis forbruksgjelden kommer fra oppussing av boligen. Når man vedlikeholder og pusser opp en bolig, vil man som regel samtidig heve verdien på den. Det betyr i seg selv at man kan ha anledning til å få litt lavere rente.
Dette er viktig å være oppmerksom på, slik at man sørger for å ta ut den mulige økonomiske gevinsten en oppussing kan gi, i tillegg til den økte trivselsfaktoren.
Tips: Se også Re:member sin side om hva refinansiering er her.
Hva er refinansiering uten sikkerhet?
Det går også fint an å refinansiere uten å stille sikkerhet. Da vil det totale beløpet man kan låne være lavere, og man må regne med å betale noe høyere rente. Det er fordi uten sikkerhet, har ikke banken den ekstra garantien for at lånet blir betalt tilbake.
Renten er den prisen man betaler for å låne penger, og den prisen er høyere jo større risiko banken mener de tar ved å låne ut penger.
Likevel vil det som regel lønne seg å refinansiere forbruksgjeld, for å samle det i et felles lån.
Det stilles en del krav til søker for å kunne få refinansieringslån:
- Alder, varierer noe, men ofte minst 23 år
- Fast inntekt, varierer noe, men som regel minimum 120 000 kroner
- Fast bopel i Norge, ofte minst siste to år
Oppsummert – Hva er refinansiering
Det er mange gode grunner til å søke om refinansiering, både når det gjelder boliglån og forbruksgjeld med eller uten sikkerhet. Noen av de viktigste er:
- Lavere rente.
- Mer fleksibel nedbetalingstid.
- Bedre oversikt over privatøkonomien.
- Bli kvitt eventuell betalingsanmerkning.
